Rolig ettermiddagstur

Jeg kjørte Jonas på fotballtrening ved Lier stadion. Deretter la jeg i vei i et skikkelig bedagelig tempo.
I går holdt jeg en viss kvalitet på økta, i dag var fokuset kun kvantitet. Hvor rolig klarte jeg å løpe?
Jeg tok meg god tid til å ta noen bilder - for dette er virkelig kontrastenes løype.
Fra bondebygda Lier til urbane Drammen.

Landelig og stille var det langs linjetraseen som fører mot Brakerøya

Skumringstimen er i anmarsj!

Det har blitt flott under motorveibrua

Bare noen få kilometer unna startsted er jeg midt inne i byen. Trafikk på alle kanter, gatelys og mye støy. Egentlig ingen grunn til å bli her lenger enn nødvendig.

Fra Strøtvet er det flott utsikt over Drammen by.
Herfra kan man i relativt rolige omgivelser løpe tilbake til Lier.

Da var det bare å plukke opp guttungen og komme seg hjem til Elplekake og is.





http://connect.garmin.com/activity/55032947

Regntung tur

I dag ble det en tur til Gullaug stasjon. Løp gamle jernbanetrase som er gruset opp i sommer og er blitt riktig god å løpe på.

Jeg kjørte litt tempo opp til Gullaug, det vil i praksis si 4.30 tempo i perioder. Noe som i grunnen holdt for min del i dag.








Nedoverturen går nesten av seg selv. Da er det uproblematisk å ligge i 4.15 tempo uten at man bruker mye energi.

http://connect.garmin.com/activity/54826449

Tur med Jonas

I dag ville Jonas ( 11 år) ta en løpetur. Det er jo kjekt når unga har lyst til å trene! Etter litt rådslaging ved middagsbordet fant vi ut at vi skulle prøve oss på Tronbergfjella og opp Kirkelinna.

I klart og flott høstvær la vi i vei oppover bakkene. Rolig og fint tempo som i grunnen passet meg veldig bra i dag kjente jeg. Jonas sleit litt med magevondt, men dette ga seg heldigvis etterhvert.

Da vi startet på Kirkelinna bestemte vi oss for å kjøre noen korte intervaller mellom lyktestoplene oppover bakken. Akkurat passe små intervaller for en 11 åring på lantur .
Må innrømme at jeg ble litt misunnelig på disse lette beina til Jonas når vi dro på i disse korte dragene. Han spratt så lett avgårde, mens jeg måtte tråkke til med mine stive tunge stokker av noen maratonbein.

Deilig var det uansett å komme til Tranby, endelig på toppen!
Turen ned igjen langs paradisbakkene og bygdetunet gikk lett. Jonas la inn en langspurt og parkerte faderen. Bare vent til neste gang!!


http://connect.garmin.com/activity/54656467

Første tur etter maraton

I går sendte jeg bilen på verksted!
På ettermiddagen kom beskjeden om at bilen ikke ble klar, og at jeg måtte vente en dag eller to.
Greit for meg tenkte jeg - det er tross alt en trivelig tur fra Lierbyen og opp til Heia på Lierskogen.
Da jeg våkna opp i dag ble jeg litt ambivalent - det var 1 pluss og pissregn:(
Men alt var planlagt med klær + sekk, det fantes ingen god unskyldning for å droppe ut.
Eneste endringa jeg gjorde var å løpe rett opp Paradisbakkene, det ble noe brattere, men turen ble noen km kortere, noe som passet meg bra.

Jeg har som regel lett for å starte trening litt for raskt etter lange løp. Det straffer seg som regel med murring i beinhinner og andre bindeledd. Nå har jeg kommet fram til at jeg må ha 3 - 4 dager hvile for så å starte med noen runder rundt 7 - 8 km. Deretter er kroppen klar for normal trening igjen.

Det som er spesielt gledelig denne gangen er at kroppen har restituert seg rekordraskt. Jeg har aldri opplevd å bli så lite stiv og krank som etter Fredrikstad maraton - veldig god opplevelse!

Garmin forteller:
http://connect.garmin.com/activity/54553318

Fredrikstad maraton

Egentlig skulle Oslo maraton være siste løp for min del denne sesongen. Men det var helt til jeg hadde snakket med min gode arbeidskamerat Øystein. Han har hatt en super sesong med flotte plasseringer i bortimot 30 løp. Nå var han endelig klar for å debutere i et maraton.
I kjølig høstvær ankom vi klubbhuset til Fredrikstad IF. Det var godt å kunne krype inn i en varm garderobe, og jammen var det mange trivelige maratonløpere der også. Praten går alltid lett når man møter likesinnede og teamene var mange.

Etterhvert dukket det også opp noen duathlon utøvere fra  Winforce Expedition team. De hadde startet fra Oslo tidlig lørdag morgen, og syklet ned til Fredrikstad for å løpe maraton, for deretter å sette seg på sykkelsetet og sykle de ti samme milene tilbake til Oslo. Ikke bare gjennomfører de maratonen, men flere av gutta løper virkelig en sterk maraton. Respekt!




Winforce Expedition team på vei tilbake til Oslo















Så nærmet starten seg. I garderoben var usikkerheten stor når det gjaldt klær. Skulle jeg løpe med Skins tights eller velge noe tykkere? Hva med overkroppen,? Ble det for kaldt uten jakke eller....? Det er ikke lett å bestemme seg når temeraturen lurer rundt 0 og man stort sett har løpt med shorts og t - shirt det siste halve året. Valget ble gjort, det ble skins, tynn ulltrøye og en t-shirt.Så jogget vi opp til startstreken.

Øystein var nok spent på hvilken åpningsfart han skulle legge seg på, men han bestemte seg for å følge Knut Eraker Hole. Sjøl tenkte jeg at dette skulle være en heller rolig enn hektisk maraton, derfor skulle jeg ta det rolig fra start og kjenne litt på kroppen hva som ville fungere.
Jan Haland fortalte før start at han var veldig usikker på farten, han har brukt siste tiden på å komme seg etter operasjon i beina. Men det virket da som om han hadde funnet tilbake til god gammel form.  Frants Mohr skulle ikke stresse fra start sa han, og la i vei i 3.50 tempo - men det var fordi det var nedover, og dermed gratis tempo:) Tommy Støa hadde bestemt seg for å gutse litt denne dagen, og han hadde virkelig skumle planer,  en stund lå han an til å sette ny pers. Desverre fikk han store problemer med et kne som gikk fullstendig i lås.

Løypa i Fredrikstad var god å løpe i. Tre runder av 14 km. Noe kupert, og en fin blanding av asfalt og grusveier. Noen steder lå det litt is / snø, men arrangøren hadde strødd på de verste stedene så dette var ikke plagsomt. Det som ble krevende for min del var asfaltstrekket som hadde et terreng som bølget litt opp og ned. Disse nedoverbakkene samt noen knappe svinger utfordret mine slitne hofter og stive bein på siste runden. Ellers må det nevnes at det å få varm saft på drikkestasjonene opplevdes som balsam for kropp og sjel!

I ettertid ser jeg at jeg har noe å hente på å tørre å starte i et litt roligere tempo. I snitt løp jeg første 21 km i 4.11 pr.km. Tror jeg kan få en langt bedre opplevelse av siste 21 km hvis jeg holder igjen litt mer i starten. Frants Mohr som jeg nevnte tidligere klarte nettopp dette. En rolig start,  for så å løpe progressivt hele veien. Jeg tipper han hadde en bra negativ splitt på siste runde:) 

Selv om jeg løp litt for hardt i starten gikk løpet greit, jeg ble faktisk ikke forbiløpt, men plukket løper etter løper. Dette motiverer veldig når det verker i bein, armer og ikke minst hodet. For det er ikke til å stikke under en sofa at håpløse tanker sniker seg inn og forstyrrer. På siste runden i noen av disse vonde småbakkene som gikk nedover hadde jeg så lyst til å gå, men heldigvis så jeg en rygg foran meg. det var nok til at jeg fikk los og trampet videre. For det er mer tramping enn løping mot slutten av et maraton for min del. Steget forsvinner, og plattfotklasket i bakken trer frem. Men med litt konsentrasjon og fokus klarer jeg stort sett å hente meg inn på dette.

Når jeg passerte 38 km fikk jeg øye på en blå og gul rygg. Personen både hoppet, haltet, løp og gikk om hverandre. " ØYSTEIN" ..... ropte jeg ut. Hva har skjedd? Øystein smilte, og med glimt i øyet fortalte han om kramper i både armer og bein. Hvis jeg strekker ut her, så kommer det ei krampe der, fortalte han og pekte og gestikulerte. Sjøl hadde jeg fryktelig lyst til å stoppe opp og slå følge, for det er ikke deilig å løpe med kramper i begge hamstringsene. Heng deg på, jeg løper ikke veldig raskt sa jeg og travet videre. Borte ble Øystein.
Jeg kom i mål på 3.04.28, strålende fornøyd.

Noen små minutter etter kom Øystein, som kunne fortelle at han hadde holdt teten sammen med Eraker Hole fram til 21 km som de passerte på ca 1.19. Så hvis ikke hold og kramper hadde slått inn, samt litt mer maratontrening ville Øystein løpt maratonen på 2.40.



En alltid blid Øystein!















Men det er jo dette som gjør denne distansen så utrolig fasinerende. Det er så mange forskjellige elementer som spiller inn. Trening, kost, drikke, vær, løypeprofil, løpsopplegg, dagsform, psyke er alle faktorer som skal samspille for at man skal klare å gjennomføre disse magiske 42 kilometerne på en god måte.

Til slutt må jeg få rose arrangøren som steller i stand med både ertesuppe og kake etter løpet. Det smakte utrolig godt! Dessuten er det veldig trivelig å sette seg ned og småprate med de andre som har deltatt.

Nå skulle jo dette være årets siste løp for min del sa jeg innledningsvis. Men nå slår det meg at jeg har løpt fire maraton i år hvis jeg regner med Eggemoen og Romerike 6 timers. Det betyr at jeg må ha et maraton til så har jeg klart fem på norsk jord.... er det ikke noe som heter det da?


http://connect.garmin.com/activity/54045296

Slapp trening

Noen ganger er det trått og komme i gang med treninga. I dag var det rett og slett en umotivert Bern som lunta avgårde. Kjenner egentlig at jeg er ferdig med sesongen.
Kroppen har litt for mange vondter her og der. Ømt rundt venstre kne, og jammen har ikke den høyre hælen begynt å klage. Jeg som aldri har vært plaget med den slags, men en gang må vel være den først.

Ja,ja, nok klaging...... hjertet slår, og pusten går - ikke verst bare det.

Det er bare det at det skal bli godt å slappe av noen uker uten å ha noen strategi bak treninga. Kjenner jeg meg selv rett går det en uke, så glir jeg inn i rytmen med trening annenhver dag:)

Tilbake til turen i dag....
Den ble ikke så verst. Jeg startet klokka og gjemte den under jakka, gadd ikke se på hverken puls eller km. tid. Følte selv at det gikk sakte og tungt bortover linja. Men oppover Lierbakkene fikk jeg opp dampen med litt mer kraft i beina. På toppen ved Damtjern var hodet godt og varmt, jeg stakk inn i skauen og fant den gamle lysløypa som fører ned mot Lier sykehus. Her skremte jeg opp tre rådyr som gikk og gresset. Flotte dyr som er lette på foten.

Vops, så var jeg nede ved sykehuset og da er veien kort ned til Elveveien.
Klokka viste at jeg hadde holdt et snitt på 5.0 pr km, ikke verst på en trå dag.

Fakta fra Garmin
http://connect.garmin.com/activity/53617499

Fra Reistadåsen til Glassåsen

I dag ble vi invitert på middag til svigers. Da passer det så bra å legge en løpeøkt rett til middagen.
Blå himmel, fin temperatur (4 grader i skyggen) og en nydelig høstsol møtte meg da jeg la i vei. Planen var å la løypa bli til etterhvert som jeg trava i vei.

Her ser dere den gamle jernbanetraseen som snirkler seg gjennom store deler av nedre Lier.









Ved rundkjøringa ved Reistad fikk jeg lyst til å ta løypa over Reistadåsen. En bratt men utrolig vakker vei inn i Kjekstadmarka. Tempoet var bedagelig, kjente ikke noe behov for å tråkke til i motbakkene. Løp forbi branntomta som sendte grøss gjennom store deler av Lier tidligere i uka.

Flott utsikt mot Drammenfjorden.









Etter at jeg passerte toppen av åsen og nærma meg Stuvstjern må jeg ha kommet borti Garmin klokka. Den hadde stoppet på 29 minutter. Jeg løp trolig i 20 minutter før jeg oppdaget glippen og fikk den i gang igjen.

Stuvstjern i høstsol







Så bar det videre i bra tempo langs skogsbilveiene i retning Lierskauen. Planen var nå og passere Tveita for deretter og rette kursen mot en ny ås, nemlig Glassåsen øverst på Tranby.

Tveita på Lierskauen. Et knutepunkt med mange løperuter å velge mellom enten du vil til Asker, Røyken eller bare bli i Lier






Jeg tok ringveien opp mot Kraftkollen som er en flott høyde med god utsikt. Her glemte jeg å trekke opp kameraet. Det kokte litt for mye i skallen opp de bratte bakkene. Da jeg endelig var på toppen klarte jeg i tillegg å velge feil sti. Dermed ble turen litt lengre enn planlagt, helt i orden egentlig.

Da jeg plutselig så Holsfjorden og Hørtekollen nord i Lier skjønte jeg at det var greit å vende sørover. Jeg fant en krøttersti og fulgte denne mot kanten av stupet.....





Og stupet er bratt!

Kjente i grunnen at jeg ble litt svimmel på kanten.







Da var det bare å finne toppunktet......

Her er det bare å ta fram boka som ligger i postkassa og notere navn.
Husket jeg det?

Nups! Ikke denne karen nei.....










Da var det bare å finne veien ned mot svigers, kjente på magen at det i grunnen kunne smake med litt søndagsmiddag.

Mye flott underlag å løpe på rundt Kraft og Glassåsen.











Ja,ja slik ble denne turen, en skikkelig vitamininnsprøytning!
Neste uke får jeg ta det litt med ro. Da går turen til Fredrikstad sammen med Øystein Mørk som skal løpe sin første maraton. Formen hans er på topp. Det ble 32.30 på Hytteplan i helga. ( Grattis) Det er litt i raskeste laget for en aldrende ultraløper. Skal bli spennede å se hva denne gasellen får til på en maraton!

Her er turen slik Garmin opplevde den
http://connect.garmin.com/activity/53342732

Høstfarger i sol

Det er så deilig de gangene jeg rekker å løpe en tur før høstmørket legger seg om ettermiddagen. I dag sto sola og lyste opp de gule og oransje løvtrærne langs øståsen i Lierdalen.

Turen gikk opp linjetraseen opp til Reistad, videre opp Lierbakkene til Stokkeveien før jeg runda Lier sykehus og fant veien opp igjen mot Lier bygdetun. Derfra løp jeg litt ned Paradisbakkene før jeg fant gangstien og løp slalom hjem til Elveveien.

De nye skoa skuffet ikke. Deilig løpsfølelse og feedback. Kanskje det blir en tur til Fredrikstad neste helg?

Her er de kalde fakta:
http://connect.garmin.com/activity/53060097

Nye sko

Den siste tida har jeg merket at ryggen har vært lite samarbeidsvillig, tungt å stå opp om morgenen og vondt å løpe spesielt nedover. Plutselig slår det ned i skallen..... selvfølgelig, det er på tide å kjøpe nye sko. Dette skjer to ganger i året. Vondtene kommer, jeg tror jeg begynner å bli gammel, også er det bare det at jeg trenger nye sko!

Jeg har testa mange sko gjennom 20 år som løper, og for meg fungerer Gel Kayano desidert best. Jeg overpronerer litt, og er en relativt tung løper på ca. 88 kg. Så til mitt bruk funker disse skoene glimrende.

Til konkurranser foretrekker jeg Asics DS trainer. De demper godt og er samtidig en del lettere enn Gel Kayano. Jeg har testa de både i maraton og 6 timers, og har så langt unngått å bli skadet.

Første tur med nye sko er alltid en god følelse, og i dag må jeg bare presse inn en liten økt med de nye Kayanoene mellom Taco og fredagskos med familien.

Kveldstur

Etter en turbodag med jobb, lagleder for juniorfotball og trenermøte, var det deilig å ta en rolig kveldstur i frisk høstluft. Dette var første kveldstur i høst, og det var trivelig å løpe under gatelysene igjen.

Må innrømme at motivasjonen ikke var helt på topp etter lang dag. I tillegg var det fotballkamp, Kroatia - Norge. Men når man først kommer i gang, finner rytmen, kjenner frisk luft i ansiktet - da er det slett ikke ille.
Men nå er det natta, og i morgen må jeg kjøpe nye Kayano, eller går jeg på en smell tror jeg!

Her er dagens løpetur:
http://connect.garmin.com/activity/52755758

Proggresiv tur

Dagens treningsøkt!
Nydelig høstsol og 7 grader. Starta hjemme fra Elveveien og løp langs den gml jernbanetraseen forbi Reistad, Sørumlia og Linneslia. Snudde ved Gml. Gullaug stasjon. Turen ble litt raskere enn planlagt, men det var godt å " blåse " ut litt etter de rolige turene på fjellet tidligere i uka. Litt lemster i ryggen, tror jeg må kjøpe inn noen nye sko!
http://connect.garmin.com/activity/52377507

Høstferien 2010

Ja, ja det ble ikke det store høstværet denne uka. Fem døgn med sammenhengende regn kan tære på både den ene og andre når man har tatt med familien på hyttetur. Heldigvis kom sola de to siste dagene, og vi fikk et par flotte turer i fjellheimen.
Dårlig vær er ingen hindring for trening. Etter Oslo maraton tok jeg det veldig med ro de fire første dagene. Deretter ble det to korte turer på 6,5 og 7 km. Joda, kroppen hang da sammen. Nå i høstferien har det blitt tre fine turer rundt Gavlesjåvegen. Uansett hvor du vender deg her så er det bakker, bratte bakker! Så tempoet har stort sett vært rolig. Bortsett fra en økt med noen intervaller og "æljhufs". Men, huff jeg hater slike økter, det er så slitsomt. Nå satser jeg på  noen rolige langøkter, før jeg muligens retter nesa mot Fredrikstad maraton. Dette blir siste konkurranse for min del i år. Deretter gleder jeg meg til mange og lange turer gjennom vinteren.