søndag 27. august 2017

Veien til Ringerike 6 timer 2017

I mars dukket det opp en invitasjon til å løpe 6 timers løp på Ringerike. Jeg kjente med en gang suget i kropp og bein. Lenge siden sist jeg løpte et 6 timers løp, faktisk tilbake i 2013 på Romerike. Det gikk bra, ble både seier og ny pers på 76.6km. Men med tanke på fjorårets skademas (jumpers knee, kunne ikke løpe fra mars til november) så var kanskje ikke det lureste?? Etter en kort betenknings pause på ca fem sekunder meldte jeg meg på. Da var egentlig utfordringen for sesongen 2017 lagt - Hvordan komme seg i god nok form til å gjennomføre en godkjent 6 timers? Og hva er egentlig godkjent resultat i mitt hode på en 6 timers? I de siste seks 6 timers løpene jeg har deltatt i har jeg klart å kravle meg over 70km, så det ble raskt hovedmålet for dette løpet. En god løps opplevelse med slutt distanse på 70+

Når jeg først har meldt meg på et slik løp er jeg skrudd sammen på den måten at dette løpet mentalt blir med meg på alle treningsøkter jeg gjennomfører. Jeg ser for meg åpningsfart, drikkeregime, vondter som kramper, vannblemmer og magetrøbbel. Forsøker å tenke ulike løsninger for det som måtte dukke opp av utfordringer, for de kommer alltid. Men mest av alt fokus på at alt skal gå på skinner, at jeg kommer inn i "bobla" finner flyten og roen - det bruker jeg veldig mye tid på mentalt.

Rent treningsmessig var det i grunnen mye å ta tak i. 2016 sesongen ble mest brukt til rulleski og stakemaskin. Men etter å ha løpt jevnt i 25 år, så er det klart at grunnformen ligger i bunn. Brukte mye av våren på kvantitet, det vil si at jeg fokuserte på å komme opp i en grei langturform som kunne tåle ca 25 - 30km. Dette er den viktigste byggesteinen for min del når det gjelder å forberede seg til maraton og lengre løp. Jeg har ikke de største mengdene pr uke, de ligger stort sett mellom 55 - 75 km. Men en langtur på rundt 25 - 30 km er noe av det viktigste jeg gjør.

I påsken klarte jeg å presse meg inn på rett under 2.58 på påskemaraton i Drammen, uten at kneet ble dårlig. Da begynte jeg å få troa på at jeg skulle klare å komme i grei form til 6 timers løpet på Ringerike. I juni gjennomførte jeg Nordmarka Skogsmaraton, og fikk litt føling med jumpers knee igjen. Ble mye utoverløping på slutten, og dette trigget nok kneet i meste laget. Men etter noen svært så rolige uker startet jeg rolig opp igjen. I midten av juli fikk jeg lagt inn en liten periode med en del kvalitet, korte distanser med god fart til meg å være. Deretter dyttet jeg på med en del gode langturer i overgangen juli - august på ca 30km med snittfart på mellom 4.30 - 4.45.  De to siste ukene før løpet klarte jeg for en gangs skyld å være fornuftig med nedtrapping av mengde.

Av andre typer forberedelser har jeg hatt litt ekstra fokus på hva jeg har puttet i meg den siste uka. Har tidligere vært plaget av en del kramper. Jeg har derfor testet litt ulike tilnærminger før løp, og landet på omtrent denne oppskriften. Er ikke så sikker på om alt egentlig har noen reell virkning, men om ikke annet så kan jo placebo effekten være nok:) Magnesium tas daglig de siste ukene som krampe forebyggende. Ringer drikkes det rikelig av de siste tre dagene før løpet. Trege karbohydrater er en del av måltidet hver dag siste uke. I tillegg fikk jeg et stalltips om "naturlig dop" en ukes tid før løpet. Det består av å drikke røbetjuice daglig 3 - 4 dager før løp, samt å spise så mørk sjokolade som jeg orker (86%) på selve løpsdagen. Ser at forskningen rundt dette spriker godt, men har man trua så kommer man langt. Jeg unngikk i hvertfall kramper så vidt når jeg løp i går, og beina/steget var godt fram til stoppsignalet gikk etter 6 timer.

Å endelig komme opp til arenaen på Hønefoss var veldig trivelig. Ble tatt i mot av Stig Andy og resten av gjengen med blide folk som hadde tenkt på det meste. Bordet som jeg sjøl hadde tatt med var overflødig, her sto bordene klare klare med merkelapper. Selve løypetraseen var helt etter min smak, flat løype medsvake svinger mot høyre med godt underlag var en sann nytelse å løpe på.
Startnummer og tidtakningsbrikker ble montert, og småpraten gikk lystig blant deltakerne før vi etterhvert ble loset bort til start. Reima hadde en høytidlig nedtelling, og så ble vi sendt av gårde. Planen min var å løpe så jevnt som overhodet mulig rundt 4.30. Noe som mange vet tilsvarer 80km etter 6 timer. Jeg var veldig forberedt på at kroppen mest sannsynlig ville si ifra etterhvert om at dette ikke ville holde inn. Det har skjedd mange ganger før.

Foto: Hans Egard Rakeie



Foto: Hans Egard Rakeie

Små delmål underveis er god motivasjon. Først passere 5 km på 22.30 deretter 10km på 45 minutter, jeg hadde et skjema opp til 60km som skulle passeres på 4.30. Deretter var planen å roe litt ned. Dette funket greit, etter 60 km ble det en hyggelig gå runde med Morten Auset som jeg slo av en prat med. Stig Andy vartet opp med is til oss i varmen, og det ble satt på vannspreder som ga de som ønsket det en god kald dusj. På oppløpssiden stod det en gjeng med entusiastiske unger som delte ut kalde svamper. I tillegg var jeg så heldig at en lokal storløper med navn Øystein Ringnes sekunderte meg slik at jeg klarte å holde oversikten sånn nogenlunde, takk for det! Etter en stund startet jeg rolig opp igjen før jeg fant tilbake til 4.30 tempoet. Fikk litt krampemurring i høyre lår og måtte justere ned tempo 3 - 4 runder før jeg igjen fant tilbake til flyten som holdt helt inn. At det skulle bli ny personlig rekord og seier var absolutt ikke i hodet da jeg kjørte oppover til Hønefoss denne morgenen, men når alt klaffer kan visst alt skje selv for en godt voksen mann:)
Foto: Hans Egard Rakeie

Så da er det vel bare å forsette treningen, holde seg unna skader og gå for nye lange løp - det er jo det som er livet!

lørdag 29. juli 2017

Tur til Eiksetra

Rolig og fin tur til Eiksetra.
Var meldt regn i dag, så fikk tatt turen på morgenen. Forsøkte å løpe i jevnt tempo, og finne godt arbeidstempo i motbakkene.

Sjekk turen her: https://www.relive.cc/view/1106644434

lørdag 22. april 2017

Kickmaster påskemaraton 2017

Når det har gått 14 måneder siden sist maraton, så er det ikke til å stikke under en stol at spenningen er over normalt høy. Vanligvis er jeg rolig som skjæra på tunet før løp, enten om de er 10km eller 70km- men denne gangen ble det nesten litt slitsomt rent mentalt.

Etter et skadeavbrekk, og dermed ikke den mest optimale oppladningen, er man naturlig nok spent på tingenes tilstand. Burde jeg ha hatt flere langturer? Ble det for lite kvalitet? Burde jeg ventet enda noen uker? Er jeg for feit? Har jeg mistet steget? Hvilket åpnings tempo er fornuftig? Når kommer jeg til å møte veggen? Har jeg drukket, nok, spist nok, sovet nok?

Så kom selve dagen, og jeg var så godt forberedt som jeg kunne være. Bagen ble pakket kvelden i forveien med det som jeg tenkte kunne være fornuftig å ha med. Småtrøtt rusler jeg ut av soverommet på vei for å finne fra bollen med havregryn - titter ut av vinduet og får se SNØ!!! Nei, nei, ikke snøføre i dag. Innpå nettet for å sjekke webkameraer i Drammen - puh.... der er det bar asfalt.

Inn i bilen, ned til Drammen, finne en p-plass, ned til teltet til Tom-Rune, skaffe startnummer, hilse på folk, skifte, smøre, finne ipod, ønske lykke til, stille opp på startstreken, litt sent ute, skuddet kommer - vi er i gang!

Deilig når jeg endelig kan legge i vei, finne tempo, som forøvrig går altfor raskt. Planla i utgangspunktet en fart rundt 4.15 i starten, men realiteten ble mellom 3.55 og 4.00 de første 6 km. Først da landa jeg på rundt 4.07 - 4.08. Beina føles fine ut, været blir bedre enn fryktet, flere rygger som jeg kan jakte på. Jada, dette kan absolutt fungere.

Første 10km går på ca 43min og det lille hemmelige målet om å komme inn på under 3 timer lever så absolutt. Neste runde blir en artig runde hvor jeg kjemper med en halvmaraton løper. Først passerer jeg tidlig på runden, men ikke lenge etter kommer han opp på siden av meg og smetter forbi. Slik holder vi på fram til det er et par km igjen til veksling, da slipper han. Jeg har fått bra drahjelp, og passerer halvmaraton på litt over 1.26. Hvis dette holder inn så kan jo tiden bli riktig bra, rundt 2.53 -2.54.
Gnagsår etter høyhalset supertrøye, det svei i dusjen for å si det sånn...

Tredje runden begynner bra, men jeg merker at det er færre løpere i løypa. Først a går det opp for meg at jeg leder løpet. Forsøker å legge vekk den tanken fort og i stedet fokusere på steg og fart. Nå begynner plustelig vinden som dukker opp etter vending ved travbanen å bli plagsom. Bakkene blir brattere og pusten tyngre. Jeg nærmer meg den berømte veggen. Ikke noen stor og hard vegg, neida, det er mer en skumgummivegg som står litt iveien. Nok til at flyten blir borte, og jeg må jobbe på et annet gir for å opprettholde den samme farten. Det går naturlig nok ikke. Tredje runden passeres på rundt 2.11.

Siste runden og jeg leder fortsatt, men jeg har sett at nummer to ikke er så langt bak som jeg hadde håpet på. Litt gel blir skylt ned med vann og cola. Høyre beinet begynner å stivne litt, begynner å glede meg til dette er over. Forsøker å holde fokus. I siste halvdel av løypa rett etter passering av drikkestasjon og målområdet blir jeg passert av nr 2. Jeg forsøker legge meg i rygg, men han siger sakte fra, og jeg må konsentrere meg om eget tempo slik at ikke sprekken blir total.
De siste 2 km blir blytunge, jeg stivner totalt og blir skikkelig kantete i skjæret, men karrer meg i mål til 2.57.21.
Målpassering! Foto: Bjørn Hytjanstorp

Jada, jeg kom inn under tre timer, og ble i tillegg nr 2 - mer enn jeg hadde håpet på.
Jeg var skikkelig i kjelleren resten av dagen. Hold meg unna løping tre dager etter løpet. Har hatt to turer så langt. En på torsdag på ca 6 km for å myke opp litt, og en tur i dag på 10km - helt rolig, beina begynner å bli fine, og ingen smerter i kneet. Det er det aller viktigste:)


mandag 10. april 2017

Løpesesongen som faidet ut i jumpers knee!

20.02.2016 løp jeg Bislett 50km på 3.31.17 med maratonpassering på 2.54.42, og alt var perfekt. Vinteren hadde vært fin, uten sykdomsavbrekk eller andre ulumskheter. Formen var i anmarsj, planen om å presse inn en ny maratonrekord ned mot 2.45.00 var realistisk i mine øyne.

I starten av mars 2016 begynte det å lugge litt i venstre kne, rett under kneskålen. Det var egentlig verst når jeg ikke løp. I starten ignorerte jeg det og la på litt is. Jeg hadde i tillegg litt trøbbel med noen låsninger i bekkenet. Så da ikke låsningene slapp tak, tok jeg meg en tur til kiropraktor for å knekke. Da kom jeg til å nevne for kiropraktoren at jeg hadde konstante smerter under venstre kne, var det en sammenheng mellom låsning i bekken og knesmerter? Kiropraktoren dro fram ultralydutstyr og undersøkte kneet, og det tok ham ikke lang tid å konstatere at at jeg hadde et solid tilfelle av "jumpers knee". - Du må stoppe å løpe med en gang, du må legge løpeskoene på hylla i hvertfall i 12 uker.

12UKER!!!! Da kjente jeg at rullgardina raste ned, og fortrengningen slo til. Dette går raskt over, han vet ikke hva han prater om, jeg tar en pause på en uke, da er nok det meste over. Bare roe ned litt, formen er jo så bra, kan ikke miste denne sesongen, all denne treningen og så bare slutte...

Jeg forstod etterhvert at løpeskoene måtte byttes ut med noe annet. Det ble sykkel, og sykling ble det, men etter noen solide langturer begynte jammen meg kneet å murre igjen. Snakk om sensibel kropp!
Da var det gått 6 uker, og jeg tok en ny sjekk hos kiropraktor, som raskt kunne konstatere at det var liten endring i det betente kneet, og han fortalte meg at jeg måtte være langt mer tålmodig.

Neste forsøk på å forsøke å holde treningsrytmen i gang ble rulleski. Etterhvert mange og lange stakeøkter med relativt stive bein, og det fungerte sånn akkurat passe:) I tillegg forsøkte jeg å trene noen få statiske styrkeøkter på beina, fryktelig kjedelig. Fikk aldri ordentlig skikk på det.

Tiden gikk og i august tok jeg en ny sjekk enda jeg fortsatt kjente smerter i kneet. Joda, det gikk framover, men fortsatt viste ultralydbildene mange solide blødninger i den betente sena.
Mer staking og venting.

Jeg kjente også på følelsen av at det ikke var så farlig med denne løpingen, jeg ble litt likegyldig. Motivasjonen var i ferd med å bli litt tåkelagt. På jobben startet vi opp med nytt fysak prosjekt hvor jeg sammen med en annen skulle ha ansvar for utholdenhet. Korte løpeøkter hver dag. I starten valgte jeg kun å gå for ikke å belaste kneet, men etterhvert når vi kom ut i september begynte jeg så smått å løpe litt. Først ble det rundt 3 km, deretter 4 og tilslutt lå turene på rundt 5 km. Rolige og korte turer 4 dager i uka. I oktober forsøkte jeg meg på noen få rolige turer på kveldstid. Jeg fikk også beskjed fra kiropraktor om at jeg måtte forsøke å holde treningen i gang selv om ikke kneet var 100% - heller justere slik at det ikke ble verre. Så noen uker løp jeg nesten ikke i det hele tatt, mens andre uker kunne det bli både 25 og 30km. Først i desember begynte det å løsne. Da kunne jeg øke mengdene gradvis opp til 50 - 60 i uka, legge inn langturer i helgene. Men tempo måtte holdes nede, for økte jeg tempo, så kom smertene.

I starten av februar fikk jeg et tilbakeslag etter noen uker med opp mot 60km i uka. Men etter et par uker med minimalt med løping forsvant smertene like raskt som de hadde dukket opp.

Siden har det gått sakte men sikkert framover. Rolige langturer på mølle har vært grunnstammen i treninga, mens jeg har krydret med relativt korte rolige turer gjennom uka. Etterhvert har det blitt noen små testturer hvor tempoet har blitt skrudd opp, og kneet har holdt:)

I midten av mars (et år etter skadebekreftelsen) dro en liten delegasjon fra SK Kraft til Reersø utenfor København for å delta i Reersø løbet 2017, et lite lokalt terrengløp som det nærmest har blitt en tradisjon å delta i.
Der fikk jeg for første gang testet fart og form. Jeg hadde lave forventninger til egen prestasjon, men overraskende nok klarte jeg å holde tempoet oppe og karre meg inn til en hederlig 3.plass kun 12 sekunder bak personlig rekord fra 2015.



 Nå snakker vi 10 april og påske. Jeg har meldt meg på årets påskemaraton i Drammen 2. påskedag. Siste langtur tok jeg i går. Jeg delte den opp i tre deler.
Del 1. Oppvarming + rask tempoøkt i ett, totalt 10km på 38.45, dog i lett helling nedover, god fartstrening.
Del 2. 6km i forventet maratontempo 4.10
Del 3. 6,7km rolig nedløp
Har trua på maratontid mellom 3.00 - 3.15 et sted, hvis ikke den berømte sprekken kommer på besøk.
Time will showe:)

søndag 27. desember 2015

Et lite tilbakeblikk på sesongen 2015

Denne bloggen har etterhvert blitt grundig prioritert ned de siste årene. Årsaken til at jeg i det hele tatt startet bloggen var at jeg likte måten å dokumentere egen trening og deltakelse i diverse konkurranser. Men med en relativt hektisk hverdag og med tjenester som Strava, så har denne bloggen sakte men sikkert tredd inn i skyggenes dal.

Når det gjelder Strava så er jo denne tjenesten helt super. Her får jeg lagret all treningsinfo jeg ønsker og jeg følger mange av mine løpsvenner, og kan følge deres trening og utvikling. Håper enda flere vil dukke opp på Strava etterhvert.

Når det gjelder konkurranser så er jeg jo ikke den mest aktive. Men noen løp har det blitt også denne sesongen. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle løpe 5 maraton på norsk jord dette året, og det rakk jeg akkurat:) Ellers har 2015 vært en av mine beste sesonger resultatmessig med solide perser på både korte og lange distanser.

Løp 1. 2015
Reersøløbet
Sesongen 2015 startet for min del i Danmark, nærmere bestemt Reersøløbet.
8.mars stilte fire flotte fyrer fra SK Kraft opp til start i dette lille sjarmerende løpet ute på halvøya Reersø. Jeg har løpt løpet en gang tidligere, og var spent på om jeg kunne tukte egen tid fra 2010 på 33.30. Det klarte jeg med glans på tiden 31.30.


Løp 2. 2015
Påskemaraton
Deretter var det årets påskemaraton som stod for tur. Målet for dette løpet var å finne en god flyt og å komme under 3 timer. Jeg fant flyten og løp inn til en 2. plass på tiden 2.54.37.


Løp 3. 2015
Kickmaster ultramaraton
Etter påskemaraton ble det en liten pause før jeg igjen tok turen ned til Drammen. Denne gangen for å løpe Kickmaster ultramaraton, men også for å få registrert en maraton til i samlingen.
Jeg startet vel litt optimistisk denne gangen og fikk svi for det utover i løpet. Maraton ble passert på tiden 2.58.26, mens målgang etter 50 km endte på 3.39.37. Det ble seier!


Løp 4. 2015
Kanada rundt
Deretter var det nok et tradisjonsløp som skulle løpes, nemlig Kanada rundt!
Beina var forsåvidt fine etter Kickmaster, men 100% innsats rundt hele Kanada løypa var ikke aktuelt. Så jeg stilte opp i den korte runden på knappe 6km og kom inn på tiden 20.08


Løp 5. 2015
Nordmarka skogsmaraton
I juni ble det maraton igjen. Denne gangen ville jeg forsøke meg på Nordmarka skogsmaraton. Et løp jeg har vurdert flere ganger tidligere, men da har det ikke passet. Jeg slang meg med Bjørn-Harald og Morten. Det ble en varm dag i skogen. Løypa var krevende, og langt fra flat, men samtidig utrolig flott å løpe. 2.plass i klassen og nr. 10 totalt på tiden 3.02.00. Morten løp inn på fantastiske 2.59.25!

Løp 6. 2015
Etape Bornholm
I juli pakket vi bagen og dro til Bornholm.
Dette ble 2. året på rad at SK Kraft stilte mannsterke på startstreken i det som kalles for nord europas største etappeløp. 5 etapper fordelt  på 5 dager som tilsammen utgjør maratondistansen.
De ulike etappene løpes i ulikt terreng/ underlag. Det er alt fra asfaltløp til strandløp, skogløp, og bakkeløp. Jeg klarte å forbedre samtlige tider fra sist år, og SK Kraft ble nr 2. i lagkonkurransen. En finfin ferieuke:)





Løp 7.2015
Oslo Triatlon
I 2014 sesongen var vi en liten gjeng som bestemte oss for å teste ut triatlon. Da meldte vi oss på Oslo tri sprintdistanse, og hadde en fantastisk morsom dag. I år valgte jeg å melde meg på olympisk distanse, altså en dobling av distansene. Ikke overraskende var det svømmingen som ble bøygen også i år, ikke rart med tanke på at jeg ikke startet svømmetreningen før i juni. Uansett, jeg er strålende fornøyd med gjennomføringen.



Løp 8. 2015
Kraftløpet er jo vårt eget løp, og i fjor var jeg med å arrangere. Da satt jeg langt ute i skauen og passet på at alle kom seg trygt fram over glatte steinflater. I år ville jeg forsøke å løpe igjen. Denne 10,5km lange løypa kan nesten ikke sammenlignes med noe annet løp. Her må det jobbes hele veien, og løypa er mildt sagt veldig kupert. Jeg klarte å perse i år på tiden 46.46, og er storfornøyd:)



Løp 9. 2015
Oslo maraton må løpes hvert år så sant kroppen spiller på lag. I år gjorde den det. Jeg hadde som mål før start å løpe ned mot 2.50. Slik løpet utviklet seg ble dette mitt livs maratonløp så langt i karrieren. Halvmaraton ble passert på 1.24.26 og mållinja passerte jeg på tiden 2.49.09. En utrolig god følelse å bryte den magiske 2.50 grensa. Plassering totalt ble nr.30.


Løp 10. 2015
Hytteplanmila. De to siste årene har jeg klart det mesterstykket å løpe denne 10 km på tiden 36.59. I år drømte jeg om å komme litt lenger ned på 36 tallet. Jeg klinte til fra start og holdt aldri igjen, satset på at jeg ikke sprakk før jeg kun hadde få meter igjen til mål. Både pusten og beina holdt fram til siste bakken, da var det som å løpe inn i en vegg. Derfra og inn ble det lett jogging inn. Men tiden jeg kom i mål på hadde jeg ikke engang turt å håpe på: 35.49. Lurer på om det går an å presse tiden enda litt....?



Løp 11. 2015
Vintermaraton på Jessheim er et trivelig løp. Lite snø 15.nov men en del sleipe og isete strekk som gjorde det krevende å holde seg på beina innimellom. Åpnet litt for hardt og fikk svi for det mot slutten men er absolutt strålende fornøyd med tiden som ble 2.53.42 Det holdt til klasseseier i 45-49:)


Foto: Frode Monsen

Sånn, det var 2015!
Nå er jeg godt i gang med forberedelsene til 2016 sesongen - så får vi se om et års tid hvordan det gikk! Kjenner jeg er klar for noen nye ultraløp - så da er det vel bare å sette seg ned med terminlista.
Godt Nytt år!
Bern