Uke 19. Kunsten å forte seg sakte

 Totalt ble det fire økter denne uka.

De to første øktene på 11 og 12 km ble lagt til Kjekstadmarka. Fint å kunne løpe på gode grusveier igjen, lett kupert terreng i skog og mark. Litt vanskelig å holde igjen, men klarte et gjennomsnittstempo på 5.04 på første økt og 4.45 på siste økt. Beina spiller på lag for tiden, så alt føltes bra.

Merker at jeg får igjen for de enkle styrkeøvelsene. Tydelig at dette har noe å si for både kraft og steg.

Den tredje økta ble en liten rundtur om Tveita og tilbake til Tranby. Helt rolig med snitt tempo på 4.58. Lengden ble på fornuftige 8.22km

Fjerde og siste tur ble en test for å sjekke om kroppen tålte litt anstrengelse i forhold til fart. Jeg har jo løpt Linnesrunden noen ganger nå, og tenkte at det kunne være en ide å sjekke hva jeg klarer av fart på den ca 5 km lange runden. Var usikker på om det var litt gambling med tanke på kne og hofte, men satset på at det ville holde. Tanken var også å bryte av hvis det meldte seg noen form for smerte. Jeg startet med å løpe runden som oppvarming. Stoppet og la vekk løpejakke i bilen, tok litt drikke og la i vei.

1.km 3.39 - 2.km 3.47 - 3.km 3.50 - 4.km 3.54 - 5km 3.52 Totalt: 19.02.

Deretter snudde jeg å løp samme runde tilbake. Totalt ble økta på 17.27km. Det beste av alt var godfølelsen etter økta. Bein og kropp ser ut til å ha tålt fartsdraget bra. Hurra! Da fikk jeg bekreftet at det fortsatt er litt fart i kroppen, og at jeg klarer å presse meg selv uten at jeg deltar i konkurranse.

Neste uke blir litt av det samme. Få noen 10 km turer i rolig fart, og kanskje avslutte med en langtur på 25 - 30km isj... Forte meg sakte tilbake til god form:)

Uke 18 del 2.

To økter til er gjennomført siden sist innlegg for denne uka. Planen var å holde igjen, ta det med ro, for så å øke litt mengde og etterhvert fart fra om med neste uke. Men, det er som kjent ikke alltid like lett å holde seg til planen i praksis.

Har vært flink til å holde tak i disse kjedelig styrkeøktene for knær og hofter, kjenner at dette har noe for seg.

Fredag skulle jeg bare ut å lufte kroppen en kort tur før middag. Følte meg lett og fin i beina etter flere uker med lite løping. trodde jeg lå et sted mellom 4.45. - 4.55. uten at jeg kikket på klokken. Lett kupert runde, ingen vondter, bare overskudd. Oppsummering på Strava viste 4.21 i snittfart - med andre ord - totalt fartsblind.

I dag søndag tenkte jeg det var greit å dra ned til Lierkroa for å løpe Linnesrunden om Gullaug, flat og fin løype på 5,7km som har fått litt ekstra oppmerksomhet etter at Sondre Norstad Moen har lagt inn denne runden i sitt treningsunivers. Han har jo fått kjørt seg i denne runden han også :)Sondre på treningstur i Linnesrunden

Hør mer fra treneren her: https://radio.nrk.no/podkast/i_det_lange_loep/sesong/1

Min plan var å forsøke litt tempo + litt mengde siden det gikk så lett på fredag. Hvis det skulle smelle i kne eller hofte så er ikke bilen så langt unna. Også denne økta opplevdes positivt, fikk litt kjenning over høyre kne i det jeg løp ut og opp fra undergang ved Gullaug. Droppet derfor 4.runde og stoppet mens leken var god på 18km.

Alt i alt en bra uke - 70km + på  6 timers på Ringerike 29.august er fortsatt innafor som mål.

Uke 18. Et skritt fram, to tilbake…

 Siden starten av oktober har jeg klart å til en god langtur i løpet av helga. Dette har fungert fint for meg gjennom mange sesonger, og har langt på vei vært ryggraden i den treningen jeg har lagt ned.

Turene har stort sett vært på pluss/minus 30km. Farten på disse turene har vært på fornuftige 4.45 - 4.55. Men utover på nyåret så har jeg sakte men sikkert blitt litt høy på meg selv. Dette har resultert i at tempoet gradvis har økt, og fra starten av mars har jeg gjennomført disse turene på rundt 4.30. Det har nok blitt litt for høyt tempo over for mange lange turer. Begrepet «rolig langtur» må jeg jobbe litt med.

Resultatet har blitt litt småtrøbbel med hofteleddsbøyer og knevondt. Ser heldigvis at jeg har klart å reversere skaden bra med økt fokus på relevant styrketrening, tøying og noe alternativ trening. Mengden gjennom uka har jeg begrenset kraftig og tempoet er lagt ned på krabbegir. 

Har lagt et par turer til Rotuveien igjen, tror det blir mange turer i det området utover vår og sommer. Balder digger skogsturer:)

Nå fortsetter jeg med dette opplegget ut denne uka, så satser jeg på en gradvis økning. Først i mengde, så får vi se om beina tåler litt mer fart etterhvert.

Fin ettermiddagstur

 Etter en skikkelig sjauedag med opparbeiding av uteområdet var det nødvendig med en befriende løpeturi kveldinga.

 Turen gikk fra Tranby ned til Damtjern og videre ned til gamle lier sykehus før jeg rundet opp mot Tranby via Trondbergfjella og videre opp Kirkelinna. 

Kjørte noen drag opp motbakkene i Trondbergfjella. Deilig å kjenne på vårfølelsen, fin temp og lenge lyst. Det er digg!

Ellers må det nevnes at skoene jeg nå har konvertert til er en ren nytelse å løpe i. Tidligere har jeg i en årrekke løpt i asics nimbus. De har funket godt for mine bein. Har stort sett funket god og holdt meg skadefri. Men det siste halvåret har jeg løpt i asics glideride. For noen sko!! De er helt rå, fantastisk demping og utrolig god løpsfølelse.

Oppstått fra de døde!

 Heisann!

Som kjent så står ikke tiden stille, den går umiskjennelig videre. Jeg har heller ikke stått stille de siste årene, men det har denne bloggen. Morsomt å se at tittelen på denne bloggen også har blitt brukt som tittel i en fantastisk bra podcast av Jann Post de senere åra. https://podcasts.apple.com/no/podcast/i-det-lange-l%C3%B8p/id1488494849?l=nb&i=1000509758856

Ser at jeg sist var inne den 27.august 2017. Da hadde jeg kommet meg hjem fra Hønefoss med heder og ære etter seier på Ringerike 6 timers. Dette ble starten på en liten seiers trippel oppe på Ringerike. 

Jeg løp inn til 1.plass også i 2018: Da skrev Olav Engen i Kondis følgende: «Dag Bern fra SK Kraft vant Ringerike 6-timers i år som i fjor, på ny stevnerekord 79,595 km. Resultatet er også norsk aldersrekord i klasse M50-54.» 

                                                     Foto: Bjørn Hytjanstorp

Det samme skjedde i 2019, ny seier, men ingen rekord på over 80k. Da sto det følgende: «I herreklassen vant Dag Bern, SK Kraft etter å ha løpt 75,755 km. Han passerte maraton på 3.10.18. Lars Chr. Dørum, Spiridon kom på 2. plass med 69,060 km (passerte maraton på 3.29:59), mens 3. plassen gikk til Jan Magnus Brevik, SK Rye etter at han hadde løpt 68,344 km.»

                                                                   Foto:  Bjørn Hytjanstorp

Dermed ble det utrolige 3 seire på rad, egentlig veldig godt fornøyd med egen prestasjon:)

Har også løpt noen andre løp siden 2017.

Det ble blant annet to Kickmaster ultramaraton 50K i 2018. Nr 1 ble gjennomført 3.42.45, nr2 ble gjennomført på 3.38.28. 

Holmestrand maraton 2018 gikk unna på 2.57.39

Etter Ringerike 6 timers 2019 begynte det å lugge litt nederst i korsryggen. Jeg valgte delvis og ignorere ubehaget, gikk litt ned på mengde og dro heller litt på med fart. Jeg skulle jo bare lade opp til Hytteplan. Det ble lite greie på treningen i ukene før Hytteplan, mange avbrekk med vond rygg. Vurderte en stund å droppe hele løpet, men dumskapen vant, og jeg kom meg gjennom de 10 km på 37.49. Året før løp jeg på 36.45, så det var ikke ellevill jubling etter målgang.

Deretter tok jeg meg en god pause før jeg etterhvert begynte å løpe litt igjen. Det funket en stund, men ryggen kranglet fortsatt. Nå ble det av og på gjennom hele vinteren og utover våren. Corona pandemien kom, og alt lå tilrette for masse trening, men neida. Oppgitthet og frustrasjon gjennom flere måneder førte til at jeg valgte å anse meg selv som pensjonert løper med kun mål om å holde meg i aktivitet for livskvalitetens skyld. Alle ambisjoner skulle kastes på båten. 

I slutten av juni trente jeg på en grusbane på jobben, kroppen kjentes lett og god ut, ryggen var for engangs skyld på lag. Sola varmet og himmelen var blå. Jeg klinte til og nøt km tider på 3.40 - digg:) Kanskje det var liv laga i en sliten kropp tross alt...

Så smalt det, ikke voldsomt men det skjedde noe nederst korsryggen. Det skulle vise seg å være en solid prolaps. Beskjed fra kiropraktor var å være tålmodig, dette kunne ta alt fra 3 til 12 måneder. Høyrebenet ble numment på grunn av at isjasnerven kom i klem. Skal si det var godstemning i heimen en periode da.

Slik gikk 2020, prolaps, isjasplager og pandemi...

I november gikk jeg til innkjøp av brukt mølle, tok ikke sjansen på å løpe på glatta med dårlig rygg. Samtidig begynte smerter og plager sakte men sikkert å trekke seg tilbake, rundt juletider kunne det være dager da jeg ikke kjente til ubehag i det hele tatt. Helt fantastisk! Som en gammel sirkushest som kjenner lukten av sagmugg, begynte jeg å trave litt igjen.

De siste månedene har gått med til å holde stabile måneder med mengder mellom 50-70km pr uke. Har stort sett hatt en langtur i uka på ca 30km.

Dette har funket bra, kun smårusk som stiv hofteleddsbøyer og småvondt i knær, er også en gjenganger. Det er ikke annet å vente i en alder av 52 år:)

Nå er det greit med litt motivasjon for fortsatt trening. Har derfor meldt meg på Spar Ringerike 6-timers 2021. 29.august. Det blir stas å ha noe å trene mot. Ambisjonen om 80 km er definitvt lagt på hylla. Nå er målet å bikke 70km, det bør være realistisk på en god dag. Men det aller viktigste er bare gleden over å bare kunne løpe!