lørdag 22. april 2017

Kickmaster påskemaraton 2017

Når det har gått 14 måneder siden sist maraton, så er det ikke til å stikke under en stol at spenningen er over normalt høy. Vanligvis er jeg rolig som skjæra på tunet før løp, enten om de er 10km eller 70km- men denne gangen ble det nesten litt slitsomt rent mentalt.

Etter et skadeavbrekk, og dermed ikke den mest optimale oppladningen, er man naturlig nok spent på tingenes tilstand. Burde jeg ha hatt flere langturer? Ble det for lite kvalitet? Burde jeg ventet enda noen uker? Er jeg for feit? Har jeg mistet steget? Hvilket åpnings tempo er fornuftig? Når kommer jeg til å møte veggen? Har jeg drukket, nok, spist nok, sovet nok?

Så kom selve dagen, og jeg var så godt forberedt som jeg kunne være. Bagen ble pakket kvelden i forveien med det som jeg tenkte kunne være fornuftig å ha med. Småtrøtt rusler jeg ut av soverommet på vei for å finne fra bollen med havregryn - titter ut av vinduet og får se SNØ!!! Nei, nei, ikke snøføre i dag. Innpå nettet for å sjekke webkameraer i Drammen - puh.... der er det bar asfalt.

Inn i bilen, ned til Drammen, finne en p-plass, ned til teltet til Tom-Rune, skaffe startnummer, hilse på folk, skifte, smøre, finne ipod, ønske lykke til, stille opp på startstreken, litt sent ute, skuddet kommer - vi er i gang!

Deilig når jeg endelig kan legge i vei, finne tempo, som forøvrig går altfor raskt. Planla i utgangspunktet en fart rundt 4.15 i starten, men realiteten ble mellom 3.55 og 4.00 de første 6 km. Først da landa jeg på rundt 4.07 - 4.08. Beina føles fine ut, været blir bedre enn fryktet, flere rygger som jeg kan jakte på. Jada, dette kan absolutt fungere.

Første 10km går på ca 43min og det lille hemmelige målet om å komme inn på under 3 timer lever så absolutt. Neste runde blir en artig runde hvor jeg kjemper med en halvmaraton løper. Først passerer jeg tidlig på runden, men ikke lenge etter kommer han opp på siden av meg og smetter forbi. Slik holder vi på fram til det er et par km igjen til veksling, da slipper han. Jeg har fått bra drahjelp, og passerer halvmaraton på litt over 1.26. Hvis dette holder inn så kan jo tiden bli riktig bra, rundt 2.53 -2.54.
Gnagsår etter høyhalset supertrøye, det svei i dusjen for å si det sånn...

Tredje runden begynner bra, men jeg merker at det er færre løpere i løypa. Først a går det opp for meg at jeg leder løpet. Forsøker å legge vekk den tanken fort og i stedet fokusere på steg og fart. Nå begynner plustelig vinden som dukker opp etter vending ved travbanen å bli plagsom. Bakkene blir brattere og pusten tyngre. Jeg nærmer meg den berømte veggen. Ikke noen stor og hard vegg, neida, det er mer en skumgummivegg som står litt iveien. Nok til at flyten blir borte, og jeg må jobbe på et annet gir for å opprettholde den samme farten. Det går naturlig nok ikke. Tredje runden passeres på rundt 2.11.

Siste runden og jeg leder fortsatt, men jeg har sett at nummer to ikke er så langt bak som jeg hadde håpet på. Litt gel blir skylt ned med vann og cola. Høyre beinet begynner å stivne litt, begynner å glede meg til dette er over. Forsøker å holde fokus. I siste halvdel av løypa rett etter passering av drikkestasjon og målområdet blir jeg passert av nr 2. Jeg forsøker legge meg i rygg, men han siger sakte fra, og jeg må konsentrere meg om eget tempo slik at ikke sprekken blir total.
De siste 2 km blir blytunge, jeg stivner totalt og blir skikkelig kantete i skjæret, men karrer meg i mål til 2.57.21.
Målpassering! Foto: Bjørn Hytjanstorp

Jada, jeg kom inn under tre timer, og ble i tillegg nr 2 - mer enn jeg hadde håpet på.
Jeg var skikkelig i kjelleren resten av dagen. Hold meg unna løping tre dager etter løpet. Har hatt to turer så langt. En på torsdag på ca 6 km for å myke opp litt, og en tur i dag på 10km - helt rolig, beina begynner å bli fine, og ingen smerter i kneet. Det er det aller viktigste:)


2 kommentarer: