lørdag 26. oktober 2013

Hvor blir det av tida?

Ja... det ble en travel høst dette. Så travel at det ikke har blitt noe særlig tid til overs for denne treningsbloggen. Jeg ser at etter tre år med denne formen for føring av treningsdagbok må jeg gjøre noen endringer. Det har vært morsomt å legge inn tanker, treningsdata, bilder knytta til alle treningsøktene, men det tar akkurat litt for mye tid.

Ser at Strava og Garmin connect fint klarer jobben, spesielt Strava har jeg fått sansen for. Morsomt at sa mange andre også har tatt denne appen i bruk.

Kort oppsummering av høsten 2013!
Eggekollenopp

Dette lokale motbakkeløpet er det nærmest en plikt å stille opp i. Gaardsgutta gjør en kjempeinnsats!
Målet mitt i år var å ta det rolig opp alle disse fryktelige motbakkene. Derfo hadde jeg alliert meg med Jakob sønn og kompis Simen Døssland. De skulle løpe først, jeg skulle ligge i rygg.
Da disse gutta ikke er så store startet vi like så godt bakerst, slik at vi ikke skulle bli tråkket ned i startkaoset. Men, det tok ikke lang tid før gutta begynte å plukke løpere oppover mot Eggekollen.
Da vi kom til topps løp Simen inn til 26.11 og Jakob til 27.05 For noen sprekinger!! Og jeg slapp å ta meg helt ut:)

Oslo maraton
 


Det ble en fin løpehøst dette. Spenningen var jo stor knytta til om det ble ny pers i Oslo eller ikke.
Vi var en stor flott gjeng fra SK Kraft denne dagen, og det ble løpt veldig bra av veldig mange.
Jeg hadde bestemt meg for å åpne offensivt, legge meg foran 3 blank ballongen. Det samme hadde Bjørn Harald. Dermed ble det til at vi løp sammen, og det fine med at jeg løp sammen med BH var at han løp litt mer med hodet enn meg. Flere ganger justerte han farta på den første 21km`n, hold igjen Dag, hold igjen! Været var på vår side med passe temp, publikum  nesten gjennom hele løypa - alt gikk på skinner. Etter 24 - 25 km var plutselig BH et stykke bak meg. Jeg hadde fulgt et par rygger foran meg og ikke merket at BH hadde lagt seg litt lenger bak. Jeg så på km tiden at den var litt for høy, men tenkte at jeg like gjerne kunne prøve å presse på til det eventuelt smalt.

Den store smellen kom aldri, men noe som lignet møtte meg siste gang opp bakkene til Tøyen. Da ble lårene skikkelige sure. Resten av turen inn til mål gikk på ren og skjær trass. Ingen kramper denne gangen, det var bra. Ny pers ble til slutt 2.56.08!!  En fantastisk følelse å plinge inn ny pers til tross for bein som begynner å bli litt skjøre og bare noen få måneder unna 45 år.

Etter dette løpet roet jeg ned med trening noen dager, og slappet av til overskuddet kom snikende tilbake. Og godt var det for jeg har startet opp med litt skolegang igjen. Skolelederutdanning gjennom BI krever litt fokus på både lesing og skriving det neste halvannet året. En annen ting som også har preget hverdagslivet de siste ukene er forberedelse av hus salg. Etter nyttår flytter The Bern`s opp til Tranby.

En annen ting jeg har gjort alvor av er å kjøpe meg en landeveisykkel, så nå begynner det å bli realisme knytta til flørtingen med triathlonsporten. Så langt har jeg bare vært på en kort og en litt lengere tur, men har bestemt meg for at jeg fra midten av november kommer til å tråkke en del mil.

Hytteplan
 


Det er lenge siden jeg har løpt for rekord på 10km. faktisk tre år siden. Men med såpass mange fra SK Kraft kunne jeg ikke bli sittende hjemme.
Kort fortalt et knakende bra arrangement og en superflott løype.
Jeg spøkte med at det hadde vært morsomt å se 36 tallet. Egentlig lite sannsynelig med lite fartstrening og en gammel rekord på 37.52.
Startskuddet gikk og jeg sto altfor langt bak forstod jeg litt for sent. Til og med 40 blank ballongen var foran meg. Det ble litt harsardiøs løping de første hundre meterne før jeg fikk flytfølelsen. Da hadde jeg kommet meg opp til en liten gruppe som løp i overkant av hva jeg burde. Men jeg la meg bak en ung kar som løp jevt og fint. Den ryggen holdt jeg fram til 7 km, da måtte jeg slippe. Deretter ble det litt mental jobbing. For kroppen hadde lyst til å gi seg en periode, men det ville heldigvis ikke hodet. Så etter litt over en km med indre stridigheter løsna det litt, bare litt. Og jeg klarte å karre meg inn på den fantastiske tiden ( i mine øyne) 36.59. Dermed fikk jeg jammen se 36 tallet.

I dag ble siste langtur på 30 km gjort unna. Den skulle egentlig få rolig for seg, men ble i stedet en langsprint.
http://connect.garmin.com/activity/395615370

Nå venter noen relativt hektiske uker med normal trening før jeg mest sannsynelig stiller på Jessheim i november.

Deretter blir det rolig på treningsfronten noen uker. Så blir det litt sykkel, litt ski og litt løping. Jammen skal det også bli litt svømming. Kanskje blir det et blogginnlegg en gang i mellom også?

1 kommentar:

  1. Heldiggris som snek deg under 37... under Hytteplanmila. Jeg kom inn en meter bak deg på den forsmedelige tiden 37.01. Noe jeg uansett er storfornøyd med da jeg perset med 1.23 min. Men maratontida di tror jeg ikke jeg kan matche (men bare vent til jeg blir 45 :-)

    SvarSlett