søndag 5. mai 2013

Romerike 6- timers 2013. En våt fornøyelse.

Tidligere denne uka var jeg inne på Yr.no både sent og tidlig. Lenge så det ut til at det skulle bli drømmevær for løpet på Romerike med ca 12 grader og lettskyet. Men så, nærmest som lyn fra klar himmel meldte statsmeterologene 10mm nedbør og 4-5 m/sek, og rundt 4-6 grader. Hmmmmmm..........

Vær fikk være vær. Fant ut at jeg måtte planlegge bekledningen litt bedre enn jeg vanligvis gjør.
Klokken 08.00 rullet jeg inn i gårdsplassen til Morten. Mannen som i svakt øyeblikk i et lystig lag for halvannet år siden kom til å si at 6 - timers løp, ja det kunne han godt bli med på en gang.
Dette skulle bli hans debut dag. 5.minutter senere møtte vi en spent Lise på Lierskogen. Også hun skulle debutere. Gode arbeidskollegaer har den siste uka rundhåndet sponset startkontigenten mot at Lise skulle stille til start. Målet var å gjennomføre en maraton. Lise har aldri tidligere løpt lenger enn 23 km, bare så det er nevnt:)

To spente debutanter på 6-timers løp
Bilturen oppover gikk med til å diskutere fornuftig starttempo og riktig bekledning i forhold til været.
Ellers mye småprat om løp og livet ellers......... høyt spenningsnivå, godt vi snart var i gang:)
Klokka 09.00 var det bare å hoppe ut i striregn. Nå skulle startnummer hentes, bord plasseres og de siste detaljer ordnes.

Blide og hyggelige funksjonærer tok oss i mot, og alt praktisk ble ordnet på kort tid. Så etter å ha gnidd seg inn med vaselin, sjekka at diverse steder var dekket med sportstape - rusla vi bort til startmerket.


Morten og jeg hadde avtalt at vi skulle forsøke å være lojale mot et skjema på 4.30 pr.km. Dette funket bra de første km. Vi lå i rygg på hverandre og løp oss etterhvert gode og varme i kroppen.
I feltet ellers var det flere som lå foran oss, og ikke uventet var Audun Skogen ( fjorårsvinneren) en som kjapt fikk en del meter på feltet. Morten og jeg lå vel en periode nede på 7 - 8 plass.

Så skjer det som så ofte skjer med meg når alt er på G, og kroppen sier " bare løp Dag - dette går så lett og fint" Mens hodet sier " hold igjen, hold igjen - du får bare svi for det om noen timer". Kroppen vinner og hodet taper. Dermed øker jeg farten med noen sekunder pr. km og legger meg på rundt
4. 17 - 4.20. Dermed glir jeg i fra Morten. Til slutt har jeg tatt han igjen med en runde, og vi starter å løpe sammen igjen.

Etter rundt 30 - 35km begynte det å skje saker og ting med flere av deltakerne. Speaker Olav kunne fortelle at både Morten og jeg klatret på lista. Når vi rundet maratonpassering kom beskjeden om at jeg lå i tet og Morten etterhvert på 2 plass. Audun Skogen med flere hadde valgt å bryte. Da gikk det mange tanker gjennom hodet.
Det var fortsatt 2 timer og 50 minutter igjen av løpet. Hvordan sto det til med de andre løperne?? Skulle jeg senke tempoet forsiktig slik at jeg ikke løp på meg unødvendige ting som f.eks. kramper. Eller var det like greit å fortsette i samme tempoet til det naturlig senka seg selv.

Når det var en time igjen hadde jeg fortsatt en runde på Morten, og fra Morten var det en runde ned til 3.plassen. Vi stoppa litt og tok oss en cola mens vi pratet om hvordan det sto til. Begge var i grunnen tunge i beina og kunne godt tenkt seg en varm dusj og en burger.
Vi fant ut at vi fikk forsøke å holde beina i gang etter beste evne og håpe at det holdt til mål. Det virka jo i grunnen som at en del av de andre deltakerne også begynte å få det litt. Lise hadde på dette tidspunktet gjort unna maratonen sin 4.50 - HURRA!!

Morten var klart lettest i beina av oss to mot slutten og gled sakte men sikkert fra meg. Men, det var godt å ha en rygg å jakte på også. Så må det jo også sies at når det ikke er mer enn 30 minutter igjen og man vet at man leder - da skal det sinnsykt mye til før man gir slipp på noe som helst.
Jeg ble bekymret en kort stund da 20 min gjensto. Plutselig hogg det til i ventre hamstrings. Typisk tenkte jeg, nå har jeg vært kvitt krampeproblemer i over to år. Så skal de selvfølgelig komme når jeg er på tampen av et løp jeg for første gang i mitt liv leder, pokker,pokker......
Medisinen viste seg å være enkel denne gangen, jeg senket tempoet  og masserte lett. Og etter 3 - 4 minutter gled murringen over. Må også få nevne de blide funksjonærene som til tross for lav temp og til tider striregn heiet oss frem. Spesielt godt var det å få tilrop den siste timen, da ble det litt lettere å løpe:) Takk!

De siste 15 minuttene skjedde det fint lite i forhold til avstanden mellom meg og Morten. Det var utrolig deilig å kunne stoppe da Olav ropte STOPP. Slutt på jaging, regn og vind - for vind var det, spesielt den ene langsiden på friidrettsbanen. Sammen med regnet var dette til tider en iskald opplevelse. Jeg var glad jeg løp med ull innerst og ei vindtett jakke.

Dusjen var en hinsides opplevelse i dag, det samme var arrangørens hamburger vi servert etter løpet.
Ny pers ble det også. 76.6 er jeg strålende fornøyd med.
Mortens debut med 76.2 forteller vel alt - den mannen bør løpe flere lange løp:)

Så var det premieutdeling med klapp og klem:

Deretter kunne de tre musketerer fra SK Kraft hoppe ( krype) inn i bilen og reise hjem til Lier med et stort smil om munnen:)
 
 
http://connect.garmin.com/activity/307573433

6 kommentarer:

  1. Suverent Dag! Gratulerer med seier.

    SvarSlett
  2. Takk for det Phil:) Dette bør du bli med på en gang!

    SvarSlett
  3. Imponerende! Så flinke dere er, gratulerer :)

    SvarSlett
  4. Dette gikk nettopp slik for deg som jeg hadde trodd, skulle vært spåmann eller klarsynt jeg vet du, ikke ultraløper :P

    Gratulere så mye med det fantastiske resultatet, gøy at du får med andre folk også. Ultraløping er da ikke så farlig ;-)

    SvarSlett
  5. Hei Ståle! Takk for at du hadde trua:) SK Kraft begynner å bli en fin gjeng, alltid noen som har lyst til å være med på en løpetur.
    Dag

    SvarSlett