Skrevet av: Camilla Smaadal Camilla.Smaadal@nrk.no
Publisert 19.12.2012 17:08.
En amerikansk undersøkelse, hvor forskerne fulgte 52.000 mennesker over tre tiår, viser at moderat mosjon reduserer risikoen for tidlig hjertedød med 19 prosent.
Men løper du mer enn 32 kilometer per uke og raskere enn fem minutter per kilometer, ser denne gevinsten ut til å forsvinne.
Dersom du løper mer enn 40 kilometer per uke, er til og med risikoen for tidlig hjertedød høyere enn for ikke-mosjonister.
Studien ble først publisert det medisinske tidsskriftet Heart, hvor flere store undersøkelser knyttet til mosjonens helseeffekt ble sammenstilt.
Konklusjonen er at overdreven trening kan virke mot sin hensikt.
Hjertelege og medisinprofessor Peter Schnohr har jobbet med livsstilsundersøkelsene, og sier til den danske avisen Politiken:
– Det er sunt å jogge 20 minutter om dagen. Eller 3 ganger 45 minutter i uken. De som løper mer enn dette, ser ikke ut til å leve lenger. De tar av helsekontoen.
Lars Juel Andersen er overlege på hjerteavdelingen ved Herlev Sykehus og har som OL-lege jobbet tett på toppidrettsutøvere og deres hjerter.
Han forteller at mennesker som trener mye og med høy intensitet løper en økt risiko for rytmeforstyrrelser i hjertets høyre forkammer.
– Hjertescreening av maratonløpere viser i enkelte tilfeller arrvev her. Hjertets vev blir utsatt for en strekk når det skal pumpe store mengder blod videre. Slik slites hjertet, og kan danne bindevev, eller arrvev, som videre kan bli et slags ”episenter” for rytmeforstyrrelser senere.
Han understreker likevel at trening er sunt, og at man ikke skal frykte resultatene fra studien.
– Til syvende og sist er dette et lite problem i den store sammenhengen, og må ikke overskygge treningens gode helseeffekter, sier Andersen.
Kardiolog Jostein Grimsmo behandler folk med hjerteproblemer. De yngste han får inn med hjerteflimmer er i begynnelsen av tredveårene og har trent hardt fra de var svært unge.
NRK
– Får du uregelmessig hjerterytme, gjerne i kortere perioder, som anfall til å begynne med, kan det være på tide å roe ned treningen. Uregelmessig hjerterytme kan nemlig være et tegn på hjerteflimmer.
– Anfallene med uregelmessig hjerterytme kommer gjerne etter trening, etter måltider eller om natten, sa han til NRK.no.
En til to prosent av befolkningen antas å få hjerteflimmer, der hjertet i perioder banker ukontrollert og tapper kroppen for krefter. I verste fall kan det føre til blodpropp og hjerneslag.
Skiløpere i Birkebeinerennet har for eksempel betydelig økt risiko for hjerteflimmer sammenlignet med resten av befolkningen. Det viser en norsk studie som har fulgt skiløpere i 30 år.
– Disse har trent hardt, minst seks, sju timer i uka gjennom mange år, sa Grimsmo som var prosjektleder for studien.
– Og andre undersøkelser viser det samme; de som har trent lenge og deltatt i konkurranser trener på seg lav puls og større hjertekamre, som igjen gir risiko for hjerteflimmer.
Grimso vil likevel presisere at Birkebeinerrennet er sunt for de fleste.
– Det er sunt for de aller fleste. Men det er smart å roe ned med årene, sa han i en påfølgende artikkel.
De får blod på tann og trener hardere enn de har godt av, ifølge Jonny Hisdal, sirkulasjonsfysiolog ved Oslo universitetssykehus.
Svært mange treningsglade gjør én stor feil, ifølge fysiolog Jonny Hisdal. - De trener for hardt for ofte.
Foto: Siv Helberg/NRK
Hvis du trener to til tre ganger i uka kan du trene hardt hver gang. Men hvis du er oppe i fire til fem økter og kanskje enda mer, må du virkelig planlegge treningen.
Det viktigste er at du varierer mellom harde og rolige økter.
– Poenget er at kroppen må få tid til å restituere seg mellom hver treningsøkt. Hvis du trener hardt hele tiden, bli det egentlig bare halvhard trening – verken fugl eller fisk, sa han til NRK.no i forbindelse med ekstremløpet Norseman.
Den harde treningen kan gjerne være intervall i motbakke, da får du garantert høy puls.
Når du trener rolig kan du gjerne holde på i flere timer, men da må pulsen være atskillig lavere.
Så hva er lav puls? Hisdal forklarte til NRK.no:
– Selv om du er godt trent må du faktisk gå i motbakkene ellers blir pulsen fort for høy. Det er litt pinlig når folk springer forbi deg, men da må man være disiplinert.
– Hvis du løper opp bakken, blir intensiteten høy og kroppen får ikke hentet seg inn igjen til den neste harde økten – som da ikke blir så hard som den burde være.
En pulsklokke kan være grei å ha til å passe på at du trener rolig nok. Da kan du se på den i motbakken og passe på at pulsen ikke blir for høy.
Hisdal er selv ivrig mosjonist og har gjennomført verdens hardeste triatlon, Norseman, hele seks ganger. For å klare det trener han fornuftig og går i motbakkene på de rolige turene.
Men løper du mer enn 32 kilometer per uke og raskere enn fem minutter per kilometer, ser denne gevinsten ut til å forsvinne.
Dersom du løper mer enn 40 kilometer per uke, er til og med risikoen for tidlig hjertedød høyere enn for ikke-mosjonister.
Studien ble først publisert det medisinske tidsskriftet Heart, hvor flere store undersøkelser knyttet til mosjonens helseeffekt ble sammenstilt.
Konklusjonen er at overdreven trening kan virke mot sin hensikt.
– Må ikke overskygge treningens gode effekter
NRK har tidligere skrevet at du slettes ikke trenger å trene mye for å forlenge levetiden. Her kan du lese hvor lite som skal til.Hjertelege og medisinprofessor Peter Schnohr har jobbet med livsstilsundersøkelsene, og sier til den danske avisen Politiken:
– Det er sunt å jogge 20 minutter om dagen. Eller 3 ganger 45 minutter i uken. De som løper mer enn dette, ser ikke ut til å leve lenger. De tar av helsekontoen.
Lars Juel Andersen er overlege på hjerteavdelingen ved Herlev Sykehus og har som OL-lege jobbet tett på toppidrettsutøvere og deres hjerter.
Han forteller at mennesker som trener mye og med høy intensitet løper en økt risiko for rytmeforstyrrelser i hjertets høyre forkammer.
– Hjertescreening av maratonløpere viser i enkelte tilfeller arrvev her. Hjertets vev blir utsatt for en strekk når det skal pumpe store mengder blod videre. Slik slites hjertet, og kan danne bindevev, eller arrvev, som videre kan bli et slags ”episenter” for rytmeforstyrrelser senere.
Han understreker likevel at trening er sunt, og at man ikke skal frykte resultatene fra studien.
– Til syvende og sist er dette et lite problem i den store sammenhengen, og må ikke overskygge treningens gode helseeffekter, sier Andersen.
Alt med måte
Også kardiolog Jostein Grimsmo mener for mye trening kan skade hjertet. Han anbefaler alle å lytte til signalene kroppen gir.Kardiolog Jostein Grimsmo behandler folk med hjerteproblemer. De yngste han får inn med hjerteflimmer er i begynnelsen av tredveårene og har trent hardt fra de var svært unge.NRK
– Anfallene med uregelmessig hjerterytme kommer gjerne etter trening, etter måltider eller om natten, sa han til NRK.no.
En til to prosent av befolkningen antas å få hjerteflimmer, der hjertet i perioder banker ukontrollert og tapper kroppen for krefter. I verste fall kan det føre til blodpropp og hjerneslag.
Skiløpere i Birkebeinerennet har for eksempel betydelig økt risiko for hjerteflimmer sammenlignet med resten av befolkningen. Det viser en norsk studie som har fulgt skiløpere i 30 år.
– Disse har trent hardt, minst seks, sju timer i uka gjennom mange år, sa Grimsmo som var prosjektleder for studien.
– Og andre undersøkelser viser det samme; de som har trent lenge og deltatt i konkurranser trener på seg lav puls og større hjertekamre, som igjen gir risiko for hjerteflimmer.
Grimso vil likevel presisere at Birkebeinerrennet er sunt for de fleste.
– Det er sunt for de aller fleste. Men det er smart å roe ned med årene, sa han i en påfølgende artikkel.
– Viktig å variere mellom harde og rolige økter
Mange supermosjonister blir så ivrige at de glemmer å trene smart.De får blod på tann og trener hardere enn de har godt av, ifølge Jonny Hisdal, sirkulasjonsfysiolog ved Oslo universitetssykehus.
Svært mange treningsglade gjør én stor feil, ifølge fysiolog Jonny Hisdal. - De trener for hardt for ofte. Foto: Siv Helberg/NRK
Det viktigste er at du varierer mellom harde og rolige økter.
– Poenget er at kroppen må få tid til å restituere seg mellom hver treningsøkt. Hvis du trener hardt hele tiden, bli det egentlig bare halvhard trening – verken fugl eller fisk, sa han til NRK.no i forbindelse med ekstremløpet Norseman.
Så rolig at det er flaut
Hvis du trener nesten hver dag, anbefaler Hisdal at du tar to harde økter i uka, og at resten av treningen er rolig.Den harde treningen kan gjerne være intervall i motbakke, da får du garantert høy puls.
Når du trener rolig kan du gjerne holde på i flere timer, men da må pulsen være atskillig lavere.
Så hva er lav puls? Hisdal forklarte til NRK.no:
– Selv om du er godt trent må du faktisk gå i motbakkene ellers blir pulsen fort for høy. Det er litt pinlig når folk springer forbi deg, men da må man være disiplinert.
– Hvis du løper opp bakken, blir intensiteten høy og kroppen får ikke hentet seg inn igjen til den neste harde økten – som da ikke blir så hard som den burde være.
En pulsklokke kan være grei å ha til å passe på at du trener rolig nok. Da kan du se på den i motbakken og passe på at pulsen ikke blir for høy.
Hisdal er selv ivrig mosjonist og har gjennomført verdens hardeste triatlon, Norseman, hele seks ganger. For å klare det trener han fornuftig og går i motbakkene på de rolige turene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar