Så har jeg vel gått i den klassiske fellen igjen.
Egentlig vet jeg jo godt at jeg skal bremse opp når jeg kjenner at det begynner å murre i beina.
Denne gangen har jeg vel kjent murring i nesten en måned. Men så gir denne murringen seg, så kommer den tilbake, så er den der. Ja, ja tenker jeg, dette går over av seg selv.
Etter løpeturen på lørdag har det ikke gått over av seg selv.
Nå ises foten ned hver kveld, masseres og stelles godt med.
Naprapat er bestillt, han hadde ikke time før neste tirsdag. Det er i grunnen greit tenker jeg. Da får jeg den hvilen foten trenger.
Nå venter noen timer med sykkel og det er kjedelig, men alternativet er verre.
Er fortsatt optimist med tanke på 12 timers på Ringerike.
Skulle det knipe, så går det jo an å løpe 6 timer også:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar