søndag 27. august 2017

Veien til Ringerike 6 timer 2017

I mars dukket det opp en invitasjon til å løpe 6 timers løp på Ringerike. Jeg kjente med en gang suget i kropp og bein. Lenge siden sist jeg løpte et 6 timers løp, faktisk tilbake i 2013 på Romerike. Det gikk bra, ble både seier og ny pers på 76.6km. Men med tanke på fjorårets skademas (jumpers knee, kunne ikke løpe fra mars til november) så var kanskje ikke det lureste?? Etter en kort betenknings pause på ca fem sekunder meldte jeg meg på. Da var egentlig utfordringen for sesongen 2017 lagt - Hvordan komme seg i god nok form til å gjennomføre en godkjent 6 timers? Og hva er egentlig godkjent resultat i mitt hode på en 6 timers? I de siste seks 6 timers løpene jeg har deltatt i har jeg klart å kravle meg over 70km, så det ble raskt hovedmålet for dette løpet. En god løps opplevelse med slutt distanse på 70+

Når jeg først har meldt meg på et slik løp er jeg skrudd sammen på den måten at dette løpet mentalt blir med meg på alle treningsøkter jeg gjennomfører. Jeg ser for meg åpningsfart, drikkeregime, vondter som kramper, vannblemmer og magetrøbbel. Forsøker å tenke ulike løsninger for det som måtte dukke opp av utfordringer, for de kommer alltid. Men mest av alt fokus på at alt skal gå på skinner, at jeg kommer inn i "bobla" finner flyten og roen - det bruker jeg veldig mye tid på mentalt.

Rent treningsmessig var det i grunnen mye å ta tak i. 2016 sesongen ble mest brukt til rulleski og stakemaskin. Men etter å ha løpt jevnt i 25 år, så er det klart at grunnformen ligger i bunn. Brukte mye av våren på kvantitet, det vil si at jeg fokuserte på å komme opp i en grei langturform som kunne tåle ca 25 - 30km. Dette er den viktigste byggesteinen for min del når det gjelder å forberede seg til maraton og lengre løp. Jeg har ikke de største mengdene pr uke, de ligger stort sett mellom 55 - 75 km. Men en langtur på rundt 25 - 30 km er noe av det viktigste jeg gjør.

I påsken klarte jeg å presse meg inn på rett under 2.58 på påskemaraton i Drammen, uten at kneet ble dårlig. Da begynte jeg å få troa på at jeg skulle klare å komme i grei form til 6 timers løpet på Ringerike. I juni gjennomførte jeg Nordmarka Skogsmaraton, og fikk litt føling med jumpers knee igjen. Ble mye utoverløping på slutten, og dette trigget nok kneet i meste laget. Men etter noen svært så rolige uker startet jeg rolig opp igjen. I midten av juli fikk jeg lagt inn en liten periode med en del kvalitet, korte distanser med god fart til meg å være. Deretter dyttet jeg på med en del gode langturer i overgangen juli - august på ca 30km med snittfart på mellom 4.30 - 4.45.  De to siste ukene før løpet klarte jeg for en gangs skyld å være fornuftig med nedtrapping av mengde.

Av andre typer forberedelser har jeg hatt litt ekstra fokus på hva jeg har puttet i meg den siste uka. Har tidligere vært plaget av en del kramper. Jeg har derfor testet litt ulike tilnærminger før løp, og landet på omtrent denne oppskriften. Er ikke så sikker på om alt egentlig har noen reell virkning, men om ikke annet så kan jo placebo effekten være nok:) Magnesium tas daglig de siste ukene som krampe forebyggende. Ringer drikkes det rikelig av de siste tre dagene før løpet. Trege karbohydrater er en del av måltidet hver dag siste uke. I tillegg fikk jeg et stalltips om "naturlig dop" en ukes tid før løpet. Det består av å drikke røbetjuice daglig 3 - 4 dager før løp, samt å spise så mørk sjokolade som jeg orker (86%) på selve løpsdagen. Ser at forskningen rundt dette spriker godt, men har man trua så kommer man langt. Jeg unngikk i hvertfall kramper så vidt når jeg løp i går, og beina/steget var godt fram til stoppsignalet gikk etter 6 timer.

Å endelig komme opp til arenaen på Hønefoss var veldig trivelig. Ble tatt i mot av Stig Andy og resten av gjengen med blide folk som hadde tenkt på det meste. Bordet som jeg sjøl hadde tatt med var overflødig, her sto bordene klare klare med merkelapper. Selve løypetraseen var helt etter min smak, flat løype medsvake svinger mot høyre med godt underlag var en sann nytelse å løpe på.
Startnummer og tidtakningsbrikker ble montert, og småpraten gikk lystig blant deltakerne før vi etterhvert ble loset bort til start. Reima hadde en høytidlig nedtelling, og så ble vi sendt av gårde. Planen min var å løpe så jevnt som overhodet mulig rundt 4.30. Noe som mange vet tilsvarer 80km etter 6 timer. Jeg var veldig forberedt på at kroppen mest sannsynlig ville si ifra etterhvert om at dette ikke ville holde inn. Det har skjedd mange ganger før.

Foto: Hans Egard Rakeie



Foto: Hans Egard Rakeie

Små delmål underveis er god motivasjon. Først passere 5 km på 22.30 deretter 10km på 45 minutter, jeg hadde et skjema opp til 60km som skulle passeres på 4.30. Deretter var planen å roe litt ned. Dette funket greit, etter 60 km ble det en hyggelig gå runde med Morten Auset som jeg slo av en prat med. Stig Andy vartet opp med is til oss i varmen, og det ble satt på vannspreder som ga de som ønsket det en god kald dusj. På oppløpssiden stod det en gjeng med entusiastiske unger som delte ut kalde svamper. I tillegg var jeg så heldig at en lokal storløper med navn Øystein Ringnes sekunderte meg slik at jeg klarte å holde oversikten sånn nogenlunde, takk for det! Etter en stund startet jeg rolig opp igjen før jeg fant tilbake til 4.30 tempoet. Fikk litt krampemurring i høyre lår og måtte justere ned tempo 3 - 4 runder før jeg igjen fant tilbake til flyten som holdt helt inn. At det skulle bli ny personlig rekord og seier var absolutt ikke i hodet da jeg kjørte oppover til Hønefoss denne morgenen, men når alt klaffer kan visst alt skje selv for en godt voksen mann:)
Foto: Hans Egard Rakeie

Så da er det vel bare å forsette treningen, holde seg unna skader og gå for nye lange løp - det er jo det som er livet!

1 kommentar:

  1. Herlig lesning! Du inspirerer til å høyne innsatsen. Gratulerer med råbra resultat.

    SvarSlett