onsdag 21. november 2012

Dagen det aldri ble helt lyst - 10km

Vips så var det gått 3 dager siden Jessheim, og vips så begynte det å krible i beina. Kjente det egentlig i går også, men valgte å være fornuftig. Har smertelig erfart at det kan være lurt å holde igjen etter konkurranser hvor jeg har pressa litt ekstra. Dessuten, hva har jeg å tape på å la være å trene en dag fra eller til?

Men i dag, på denne dagen da gatelysene nektet å slukke midt på dagen fordi tåka hang tjukk som graut- småregn i lufta, søle og vann overalt 6-7 grader - denne dagen var det godt å få seg en rolig løpetur igjen. Jeg møtte kun en hundeeier som motvillig var ute med bikkja - resten av de 10km var jeg mutters, putters alene:)

Selv om det har kribla i beina etter løping, så var det ikke noe futt i dem. Neida, tunge og slakke, men de fant seg tilrette med en fart rundt 5.30 oppover linja. Passe tung og sugende grusløypa som var helt nydelig å løpe på i kveld. Etter vending går det slakt nedover igjen, og da klatra jeg opp i 5.0 fart. Så snittfarta ble på 5.15 - akkurat passe!

De siste dagene etter Jessheim har jeg hatt en skikkelig feelgood i kroppen. Ikke så mye for at jeg perset med fattige 15 sek, men mer for at kroppen føltes så god både underveis, men også i etterkant. Null føling med kramper, lite stivhet og ømhet forteller meg at kroppen begynner å trives med disse lengere løpene i relativt høyt tempo. Det gir en god følelse som er fin å ta med inn i mørke vinteren, hvor jeg skal forberede meg på en spennende neste sesong- forhåpentligvis skadefri og med nye muligheter for gode løpsopplevelser:)
http://connect.garmin.com/activity/245487600

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar